Mission Impossible III

Først en uvanlig gladhendelse: Da jeg syklet hjem fra jobb i dag, mistet en bil bensinlokket idet den svingte ut fra bensinstasjonen. Normalt har jeg lite til overs for bilister av noe slag, men spontant plukket jeg opp lokket og klarte å ta igjen bilen i første lyskryss. Der banket jeg på ruta og overrakte det til en perpleks middelaldrende dame.

Og så, dagens film:

Glasskår og smell-bonboner



Mission Impossible III
Med: Tom Cruise, Phillip Seymour Hoffman, Ving Rhames

Tom Cruise digger glass som knuser. Spesielt liker han å være den direkte årsaken til knusingen gjennom å hoppe gjennom forskjellige blanke flater. Denne gangen får til og med andre på teamet hans del i moroa.

Mission Impossible III er en storfilm på samme måte som en kjempestor potetgullpose er stor mat. Det er mye av det du får, men det er kanskje ikke så innholds- eller næringsrikt. Filmen er designet for å få alle til å se den. Ta for eksempel teamet til Cruise: Det består av en afro-amerikaner, en asiatisk amerikaner og en engelskmann i tillegg til sjefen sjøl. Det er litt som idol. Alle kan heie på sin favoritt.

Phillip Seymour Hoffman koser seg nok som skikkelig slemming, men han har nok hatt større utfordringer.

Det som irriterer litt er følelsen av å ha sett dette før. Klisjeene er på plass i rikt monn. På toppen av alle standardklisjeene får vi kidnapping av intetanende kjærester med påfølgende sutring. Det blir for utvannet.

Se den hvis du må, men jeg anbefaler det ikke.