Rapport fra tur London, New York, Florida, Ecuador:

# 1

På pub med fish n’chips og en skummende øl foran meg mens jeg leser de siste fotballresultatene i The Evening Standard. Kan det bli mer engelsk? Noe som faktisk har forundret meg kraftig, selv om jeg burde vite det, er at så få snakker engelsk her. Da mener jeg at de behersker språket. Skjønner hva jeg sier. De fleste servitriser er som i Oslo, fra et annet sted. Her er de ikke fra Sverige, men fra Øst-Europa. Folk på gata er, om ikke fra Øst-Europa, så fra Østen. Eller så er de fra Østkanten. Hvor er det blitt av den distingverte engelskmann?

Kanskje de er på fotballkamp? På Wembley stadium, England –Montenegro (12.10.10) satt det i hvert fall en eldre kvinne på raden foran meg som reagerte kraftig på språket til sidemannen min. Han var fra Liverpool, nylig ankommet fra Afghanistan og hadde satt barna og kona på tribunen over, så han kunne sitte her nede og kose seg. I pausen ble han bestyrtet over at ølsalget var over og gikk inn på nærmeste toalett for å ta seg en ulovlig sigg. Han var den mest engasjerte av alle, men så forlot han også stadion en halv time før slutt. Etter en begredelig forestilling (0-0), forlot også samtlige 73 000 mennesker stadion uten å hylle spillerne sine. Monetenegros 50 fans og spillere jublet som om de hadde vunnet VM.

Ti minutter før slutt dunket en montenegriner ballen i tverrleggeren fra Rekdal-posisjon. Det var tider. Det tok meg faktisk bare 20 sekunder å få billett til kampen, og det 5 pund billigere enn kjøpspris. Perfekt. For jeg var litt sent ute, etter å ha syklet i 1 ½ time fra sentrum.

Med leid sykkel var det bare å tråkke på. Semitrailerne ga meg jevnlig ny hårsveis, men det var lov å sykle på denne store veien. Ingen tutet. Da jeg nesten forvillet meg inn på M1, var det tuting med en gang. Så farlig, ja, mørkt, ja, ingen hjelm, refleks, lys, ja (nei) – men ingen tuting. Dessverre var jeg så redd for å ta en ny motorvei, at jeg ikke tok av mot sentrum og fikk en omvei på 45 minutter. Sykkelturen hjem ble en 2 ½ times fornøyelse.

Borgermester Boris har nettopp gått til anskaffelse av bysykler, og de er en udelt suksess. Bare 8 sykler er stjålet så langt, mot flere tusen i Paris. Det flagrer rundt øra i trafikken, men man kommer seg fram. Gjennom Hyde Park, trange smug, broer og hovedferdselsårer.

De to første dagene her var preget av sol og deilig vær. De to neste har vært kalde og litt overskyet. Derfor benyttet jeg selvfølgelig anledningen på den første kalde dagen å iføre meg en halvlang shorts. Det ble litt kaldt på Wembley, for å si det sånn.

Dette får bli min første rapport.

Utenfor British library står det: Every day is a gift. That’s why they call it the present.